Våpentillatelse for sportsskyting i Norge

Medlemskap

Du må være medlem av en godkjent skyttarorganisasjon og av en klubb i den, og organisasjonen må ha et godkjent program for den våpentypen du søker om.Våpenlova § 12 og § 28; våpenforskrifta § 4-6 og § 4-7; Våpenrundskrivet 3.2

Pistol eller revolver (hver søknad)

Organisasjonens sikkerhetskurs, minst seks måneders medlemskap og 10 av organisasjonens organiserte treninger eller konkurranser de siste seks månedene.Våpenforskrifta § 4-6

Rifle eller hagle

Sikkerhetskurset, medlemskap og minst seks organiserte treninger eller konkurranser arrangert av organisasjonen. Politiets retningslinjer fastsetter ingen periode for dem.Våpenforskrifta § 4-7; Våpenrundskrivet 3.2

Hver søknad

Aktivitetskravet gjelder hver søknad, også når du allerede har et våpen av samme type. Perioden regnes bakover fra den dagen politiet mottar søknaden.Våpenrundskrivet 3.2

Antall våpen

Ett komplett våpen for hvert godkjent program du skyter, og et våpen til (reservevåpen) når du de siste 12 månedene har skutt 10 konkurranser i det programmet, 5 av dem åpne, eller deltatt i et internasjonalt mesterskap.Våpenforskrifta § 4-8

Å beholde et våpen

Ingen lov eller forskrift fastsetter en utløpsdato for et vanlig våpenkort. For å beholde en pistol ser politiets retningslinjer etter minst 3 organiserte treninger eller konkurranser med den våpentypen de siste fem årene; for en rifle eller hagle 1.Våpenrundskrivet 5.8

Alder

18 år for et våpen, 21 år for en pistol eller revolver som krever tillatelse. Politiet kan gjøre unntak: fra 16 år for rifler og hagler, fra 18 år for pistoler.Våpenlova § 15; våpenforskrifta § 7-1 og § 7-2

Våpenlova (LOV-2018-04-20-7) og våpenforskrifta (FOR-2021-05-07-1452) erstattet våpenloven fra 1961 og forskriften fra 2009 den 1. juni 2021 (våpenlova § 42; våpenforskrifta § 14-2). For sportsskyttere er dette endringene som betyr noe:

• Tillatelser gitt etter den gamle loven er fortsatt gyldige (våpenforskrifta § 14-1 nr. 2). Unntaket som betyr noe for skyttere, var halvautomatiske rifler som opprinnelig var konstruert for automatild eller for militæret eller politiet: de tillatelsene utløp etter tre år, 31. mai 2024, med mindre det ble gitt en særskilt tillatelse, blant annet for sportsskyting (våpenlova § 5 og § 43; våpenforskrifta § 14-1 nr. 3; Politiet). Politiet påpeker at sportsvåpen ikke omfattes av det forbudet.
• Den nye loven snakker om sportsskyting i stedet for øvelses- og konkurranseskyting, for å gjøre det klart at det ikke alltid krever konkurranse å ha et sportsvåpen. Politiets retningslinjer beskriver aktiviteten som trengs for å beholde et våpen, som mye lavere enn etter de gamle reglene, og deler ikke lenger skyttere inn etter nivå, fra nybegynner til konkurranseskytter (Våpenrundskrivet 3.2 og 5.8).
• Om et våpen passer til disiplinen, avgjøres nå av organisasjonens godkjente tekniske regler, ikke av en vurdering hos politiet: den gamle praksisen med å avslå en 9 mm-pistol til grovfelt er borte (Våpenrundskrivet 3.2).
• Aktivitetstallene for håndvåpen er ikke endret siden 2021. 1. mai 2025 ble reglene for et våpen som en voksen har for en ung skytter, skrevet om (våpenforskrifta § 5-1; FOR-2025-03-18-469).
• Nye gebyrer gjelder fra 1. januar 2026 (våpenforskrifta § 12-2; FOR-2025-10-24-2081).
• Siden 27. mai 2026 kan magasiner på mer enn 10 patroner til en manuelt repeterende rifle tillates for sportsskyting, og et program som bruker magasiner som krever særskilt tillatelse, og som politiet tidligere ikke kunne godkjenne, kan nå godkjennes når en internasjonal skytterorganisasjon forvalter det (våpenforskrifta § 4-4 tredje ledd og § 8-7; FOR-2026-05-27-911). Henvisningen til ledd om pistolmagasiner som denne endringen utelot fra § 2-5, ble satt inn igjen 2. juli 2026 (FOR-2026-07-02-1501).
• Søknadene flyttes fra politidistriktene til Politiets Nasjonal enhet for våpenforvaltning i Nordland politidistrikt; Oslo og Finnmark ble flyttet i midten av september 2026. Våpenkort er nå digitale, i våpenregisteret (Politiet).

1. Meld deg inn i en klubb i en godkjent skytterorganisasjon som har et godkjent program for den våpentypen du vil ha. Politiets liste over godkjente organisasjoner omfatter Det frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Sportsskytterforbund (NSF); våpenkortet omfatter bare våpen som kan brukes i organisasjonens godkjente programmer (våpenlova § 12 og § 28; Våpenrundskrivet 3.2).
2. Ta tryggingsopplæring som organisasjonen arrangerer (våpenforskrifta § 4-6 nr. 1). Inntil du har et eget våpen, skyter du med klubbens våpen, som overlates deg under tilsyn, som beskrevet under Under 18.
3. Vær medlem i minst seks måneder, og delta på 10 av organisasjonens organiserte treninger eller konkurranser de siste seks månedene (våpenforskrifta § 4-6). For en rifle eller hagle er seks organiserte treninger eller konkurranser nok, uten krav til medlemstid (våpenforskrifta § 4-7).
4. Samle dokumentasjonen: bevis på medlemskap i organisasjonen og i klubben, på sikkerhetskurset og på aktiviteten din. Treninger og klubbkonkurranser føres på Politiets logg for dem, signert av en standplassleder eller en tillitsvalgt i klubben; andre konkurranser føres på loggen for nasjonale og internasjonale konkurranser, med påmeldings- eller resultatlistene (Politiet, Våpen til sport; Politiets aktivitetslogger; Våpenrundskrivet 3.2).
5. Søk hos Politiet, digitalt eller på papir, og betal gebyret. Forskriften fastsetter 1 495 kr hvis du ikke har våpenkort fra før, og 745 kr hvis du har det, og Politiet tar gebyr for hvert våpen du søker om, og det skal betales enten søknaden innvilges eller avslås, og også hvis du trekker den eller aldri bruker tillatelsen (våpenforskrifta § 12-2; Politiet, Våpen til sport). Det tas ikke gebyr når våpenet kommer ved arv, gave eller kjøp fra en slektning i rett linje, for eksempel en forelder eller et barn (våpenforskrifta § 12-3).
6. Vandel, edruelighet og skikkethet blir kontrollert (våpenlova § 16). En utenlandsk statsborger må som hovedregel ha bodd i Norge i fem år; blant unntakene er en statsborger i et EØS-land som legger fram en politiattest fra hjemlandet (våpenforskrifta § 7-7).
7. Vent på avgjørelsen. Den 16. september 2026 oppga Politiet inntil 30 uker for en digital søknad om sportsvåpen ved den nasjonale enheten, og lengre tid i distrikter med restanser. Vedtaket oppgir programmet våpenet er innvilget for (Våpenrundskrivet 1.1).
8. Kjøp våpenet innen ett år: ervervsløyvet gjelder i ett år, og politiet kan forlenge det med inntil ett år hvis du ber om det før det utløper. Du kan bare kjøpe det som står i tillatelsen (våpenforskrifta § 2-7; Våpenrundskrivet 1.1; Politiet, Våpen til sport). Våpenet registreres deretter på deg, og våpenkortet ditt er digitalt.

Reglene om oppbevaring og transport gjelder fra den dagen du har våpenet (våpenlova § 19 og § 20; våpenforskrifta kapittel 6). Kort fortalt:

• Våpen oppbevares uladd, i din faste bolig, innelåst i et godkjent våpenskap eller et godkjent våpenrom. Skapet må være godkjent av FG (forsikringsselskapenes godkjenningsorgan, nå FG Skadeteknikk) etter FG-520, SSF 3492, EN 1143, NS 5089, INSTA 610 eller en høyere standard; det er nok å låse inn en vital del i stedet for hele våpenet (våpenlova § 19; våpenforskrifta § 6-1; Våpenrundskrivet 4.3).
• Politiets retningslinjer ber om at et skap som veier mindre enn 150 kg, forankres i bygningen eller vektes på innsiden (Våpenrundskrivet 4.3).
• Politiets retningslinjer leser «innelåst» slik at det også omfatter nøkkelen: nøkler, koder eller brikker til skapet oppbevares adskilt fra det, der ingen andre i husstanden kan nå dem; innehavere av våpenkort i samme husstand kan dele skap (våpenlova § 19; Våpenrundskrivet 4.3).
• Flere enn 25 registrerte våpen eller våpendeler i én husstand krever en FG-godkjent alarm koblet til en bemannet alarmsentral (våpenforskrifta § 6-1).
• Ammunisjon oppbevares innelåst, adskilt fra våpnene, inntil 10 000 patroner per husstand (15 000 når minst 5 000 er .22 LR eller .22 Short). Et godkjent våpenskap kan romme inntil 2 000 patroner sammen med våpnene, flere hvis det også er godkjent for ammunisjon (våpenforskrifta § 6-3).
• Du kan oppbevare våpnene i en annen bolig du bor i, eller la dem være hos en som har tillatelse til samme type våpen, hvis du sier fra til politiet minst tre uker før. En hytte eller fritidsbolig regnes ikke som bolig, og våpen og ammunisjon kan ikke oppbevares i en bolig der ingen bor (våpenforskrifta § 6-2 og § 6-3; Politiet, Ofte stilte spørsmål).
• Politiet kan kontrollere oppbevaringen din etter minst 48 timers varsel (våpenlova § 30; våpenforskrifta § 11-6).
• På farten skal du ha med dokumentene som viser at du lovlig innehar våpenet. Hold det uladd (Politiet, Ofte stilte spørsmål) og pakket slik at det verken kan ses eller lett nås, og hold våpen og ammunisjon adskilt med mindre de fraktes i et våpenskap (våpenlova § 20). På offentlig sted kan du ikke bære det i hylster på kroppen. I et kjøretøy må våpen og ammunisjon være under forsvarlig tilsyn; du kan bare forlate dem pakket og skjult i et låst kjøretøy, eller med en vital del tatt ut (våpenforskrifta § 6-7).
• Borte fra hjemmet, på reise eller på konkurranse, holder du våpen og ammunisjon under forsvarlig tilsyn, eller skjult eller tildekket i et låst losji eller et låst kjøretøy (våpenforskrifta § 6-8).
• Brudd på reglene om oppbevaring eller transport kan straffes med bot eller fengsel i inntil tre måneder (våpenlova § 39).

Hvert våpenkort til sport starter med tryggingsopplæring arrangert av skytterorganisasjonen: for pistoler og revolvere etter våpenforskrifta § 4-6, for rifler og hagler etter § 4-7, og for halvautomatiske rifler og store magasiner etter § 4-4. Politiet ber deg dokumentere våpenferdighet, og nevner et gjennomført sikkerhetskurs som eksempel (Politiet, Våpen til sport).

Forskriften nevner ingen merke- eller resultatprøve for et våpenkort til sport; det den krever i tillegg til kurset, er medlemskap og aktivitet. For unntak fra aldersgrensen på 21 år for pistol må tryggingsopplæringen gjelde den våpentypen (våpenforskrifta § 7-2).

Aktivitetskravet er måten politiet vurderer at du trenger et våpen til sportsskyting på. Tallene for søknad er bindende, i våpenforskrifta §§ 4-4 til 4-8:

Kravet gjelder hver søknad, også når du allerede har et våpen av samme type eller i samme organisasjon. Perioden regnes bakover fra den dagen politiet mottar søknaden; aktiviteten kan ligge hvor som helst i den, uten krav om å fordele den jevnt (Våpenrundskrivet 3.2).

Det som teller, er organisasjonens aktivitet: skyting på en godkjent bane som klubben bruker, etter baneinstruksen og under forsvarlig baneledelse, arrangert av en klubb i en godkjent organisasjon. Treningen trenger ikke å være i programmet du søker for. Skyting på egen hånd, utenfor klubbens organiserte trening, teller ikke, og det gjør heller ikke dugnad eller styrearbeid. Hver konkurransestart teller én gang, så to konkurranser samme dag er to; en trening teller én gang per dag, med mindre treningene holdes av ulike organisasjoner eller på ulike baner. Tjeneste som standplassleder eller dommer teller på samme måte som skyting (Våpenrundskrivet 3.2).

En åpen konkurranse er en som er åpen for skyttere utenfor den arrangerende klubben. Et internasjonalt mesterskap er et som kårer en mester, for eksempel et nordisk mesterskap; åpne internasjonale konkurranser og andre lands nasjonale mesterskap regnes ikke som det. En høyere form kan erstatte en lavere: et internasjonalt mesterskap kan erstatte åpne konkurranser, konkurranser eller treninger (Våpenrundskrivet 3.2).

Klubben kan bare bekrefte treninger og konkurranser den selv har arrangert. Politiet har én aktivitetslogg for treninger og klubbkonkurranser, med sted og dato for hver, signert av deg og en standplassleder eller tillitsvalgt i klubben, og en annen for nasjonale og internasjonale konkurranser. For åpne konkurranser og internasjonale mesterskap legger du fram påmeldings- eller resultatlisten, med dato og plasseringen din, og konkurransenummeret hvis den har et. Den som bekrefter aktiviteten din, må være en annen enn deg, og en erklæring fra klubben erstatter ikke bevis på medlemskap (Våpenrundskrivet 3.2; Politiets aktivitetslogger).

Disse tallene for å beholde et våpen er politiets retningslinjer, ikke forskriften; bare femårsrapporten og regelen om tilbakekall for halvautomatiske rifler etter § 4-4 annet ledd og for store magasiner står i forskriften (§ 11-3 og § 11-10). Tallet gjelder våpentypen innenfor organisasjonen, ikke hvert enkelt våpen, og aktiviteten må være i den organisasjonen tillatelsen ble gitt gjennom (Våpenrundskrivet 5.8). En pistolinnehaver som oppfyller tallet for pistol, oppfyller det også for rifler og hagler ervervet i samme organisasjon, og en innehaver av en halvautomatisk rifle etter § 4-4 annet ledd som oppfyller tallet for den, oppfyller det også for pistoler, rifler og hagler i samme organisasjon (Våpenrundskrivet 5.8).

Forskriften krever rapport om aktivitet bare fra innehavere av halvautomatiske rifler etter § 4-4 annet ledd og av store magasiner (våpenforskrifta § 11-3). For andre sportsvåpen kan politiet kontrollere at vilkårene for tillatelsen fortsatt er oppfylt, og kan be de godkjente organisasjonene om kopier av medlemslistene deres (våpenlova § 30). En tillatelse kan tilbakekalles når innehaveren ikke lenger har behov for våpenet (våpenlova § 31).

Innehavere av en halvautomatisk rifle etter § 4-4 annet ledd eller av en tillatelse til store magasiner etter § 2-5 må hvert femte år sende politiet en liste over konkurransene de har skutt; for riflen regner retningslinjene de fem årene fra den dagen tillatelsen ble gitt. Politiet må tilbakekalle tillatelsen hvis innehaveren ikke har skutt noen åpne konkurranser i programmet den er gitt for, de siste fem årene. Retningslinjene ber, for hver femårsperiode, om minst én åpen konkurranse per rifle og et internasjonalt mesterskap for et reservevåpen, og sier at aktivitet som er skutt etter fristen og etter en påminnelse, ikke bør godtas (våpenforskrifta § 11-3 og § 11-10; Våpenrundskrivet 5.8).

Verken våpenlova eller våpenforskrifta fastsetter en utløpsdato for en vanlig tillatelse til å inneha et våpen, og ingen av dem har regler for å fornye den. Det som utløper, er ervervstillatelsen, etter ett år med mindre politiet forlenger den med inntil ett år (våpenforskrifta § 2-7).

Noen tillatelser er tidsbegrensede: et unntak fra aldersgrensen for pistol, for inntil ett år (våpenlova § 15); en tillatelse som en voksen har for en ung skytter, for inntil to år om gangen (våpenforskrifta § 5-1); og det europeiske våpenpasset, for fem år (våpenforskrifta § 11-14). En tillatelse til å låne våpen har ingen tidsbegrensning (Politiet, Våpen til sport).

I stedet for fornyelse fører politiet tilsyn: de må kontrollere at innehavere fortsatt oppfyller kravene til vandel, edruelighet og skikkethet, og kan kontrollere de andre vilkårene for tillatelsen (våpenlova § 30). Se aktivitetskravet ovenfor for hva retningslinjene ser etter når du beholder et sportsvåpen.

Til sportsskyting kan politiet gi tillatelse til ett komplett våpen for hvert godkjent program du har dokumentert medlemskap og aktivitet for. En skytter som allerede har et våpen for ett program, kan få et lignende våpen for et annet (våpenforskrifta § 4-8; Våpenrundskrivet 3.2).

Et våpen nummer to i samme program, et reservevåpen, krever minst 10 konkurranser i det programmet de siste 12 månedene, 5 av dem åpne, eller deltakelse i et internasjonalt mesterskap i samme tidsrom (våpenforskrifta § 4-8).

Loven og forskriften fastsetter ikke noe samlet antall sportsvåpen; hvor mange du kan ha, avhenger av hva du konkurrerer i og hvilken organisasjon du tilhører (Politiet, Ofte stilte spørsmål). Flere enn 25 registrerte våpen eller våpendeler i én husstand krever alarm (våpenforskrifta § 6-1).

• Jakt: en person som står i Jegerregisteret, kan ha inntil åtte rifler og hagler til jakt, flere ved særlig behov, men ingen pistoler. Jaktvåpen krever ikke regelmessig jakt, bare registrering i Jegerregisteret (våpenlova § 11; Våpenrundskrivet 5.8).
• Luftvåpen: se Luftgevær nedenfor.
• Samlere: et medlem av en godkjent samlerorganisasjon kan ha inntil 25 våpen innenfor godkjente samleområder, og flere i trinn på inntil 25, høyst 100; våpen i samlingen kan ikke brukes til annet enn samlingen (våpenlova § 13; våpenforskrifta § 4-11).
• Arvede våpen og minnevåpen: fra en slektning i rett linje, for eksempel en forelder, en besteforelder eller et barn, inntil tre i alt, hvis du kan vise våpenferdighet, og en pistol eller revolver bare hvis du allerede har pistoltillatelse (våpenforskrifta § 5-4). Fra andre bare ved en annen rimelig grunn etter våpenlova § 14, og retningslinjene legger lista høyt (Våpenrundskrivet 3.8). Det tas ikke gebyr ved arv, gave eller salg mellom slektninger i rett linje (våpenforskrifta § 12-3).
• Lån: en som har våpentillatelse, kan låne et våpen av samme type med en skriftlig erklæring fra utlåneren; andre trenger lånetillatelse, for 248 kr (våpenlova § 18; våpenforskrifta § 12-2).

Uten tillatelse

Et luft-, gass- eller fjærvåpen laget for å skyte prosjektiler med en diameter på 4,5 mm (.177) eller mindre, er «friteke frå løyveplikt». Grensen går ved kaliberet alene: forskriften setter ingen grense for energi. Kulene og trykkluften eller gassen som driver det, krever heller ingen tillatelse, men politiets retningslinjer behandler piler og bolter laget for å skytes fra et luftvåpen, som forbudt ammunisjon. Luft- og fjærvåpen laget før 1900 krever ingen tillatelse, uansett kaliber. Politiet kan forby en person som ikke oppfyller kravene til vandel, edruelighet og skikkethet, å erverve eller inneha våpen som ikke krever tillatelse, og ingen kan da overlate vedkommende et slikt, heller ikke kortvarig under tilsyn.Våpenforskrifta § 2-3 nr. 4 og nr. 10, § 2-6; våpenlova § 7 tredje ledd, § 18 fjerde ledd og § 31 annet ledd; Våpenrundskrivet 2.2.4.4, 3.9 og 5.8

Alder

Fra 18 år kan du kjøpe og eie et luftgevær som ikke krever tillatelse, og kulene til det: aldersgrensen på 18 år gjelder også våpen som ikke krever tillatelse, og ammunisjonen til dem. Luftpistoler opptil 4,5 mm krever heller ikke tillatelse, fra 18 år, og unntaket fra 16 år som er beskrevet nedenfor, omfatter dem ikke: loven gir det bare for rifler og hagler, selv om Politiets «Ofte stilte spørsmål» uten å skille sier at du kan søke fra 16 år.Våpenlova § 15 og § 30 fjerde ledd; våpenforskrifta § 1-2 nr. 1, § 2-3 nr. 4 og § 7-1; Våpenrundskrivet 5.6; Politiet, Ofte stilte spørsmål

Yngre skyttere

Under 18 år kan du bruke et luftgevær eller en luftpistol som overlates deg kortvarig under tilsyn. Ellers kan et våpen som ikke krever tillatelse, bare lånes ut eller overlates til deg hvis du har unntak fra aldersgrensen, som politiet kan gi fra 16 år for en rifle, luftgevær medregnet. Se Under 18 for regelen om tilsyn og vilkårene for unntaket. Politiet kan ta et våpen som ikke krever tillatelse, fra en person under 18 år som innehar, oppbevarer eller bærer det uten forsvarlig tilsyn av en voksen.Våpenlova § 15 annet ledd, § 18 tredje og fjerde ledd, § 30 fjerde ledd; våpenforskrifta § 1-2 nr. 1 og § 7-1

Over grensen

Et luft- eller fjærvåpen laget for prosjektiler over 4,5 mm krever tillatelse, som Politiet kan gi uten behovsprøving: Politiet ber om at du oppfyller kravene til alder, vandel, edruelighet og skikkethet, og gebyret er 374 kr. Når tillatelsen er gitt, oppbevares og bæres det som ethvert annet våpen med tillatelse, som beskrevet under «Første tillatelse» ovenfor. Et som er ervervet før 1. juli 2009, kan beholdes uten tillatelse; politiets retningslinjer behandler det som tillatelsespliktig når det skifter eier.Våpenforskrifta § 5-5 annet ledd, § 12-2 nr. 3 og § 14-1 nr. 11; våpenlova § 19 og § 20; Politiet, Andre våpentillatelser; Våpenrundskrivet 2.2.4.4

Oppbevaring

Oppbevar et luftgevær som ikke krever tillatelse, uladd og innelåst i et skap, en skuff eller en annen låsbar beholder, eller låst fast til en vegg; det er nok å låse inn en vital del i stedet. Det trenger ikke godkjent våpenskap: den regelen gjelder våpen med tillatelse. Lås også inn kulene, selv om de, i motsetning til annen ammunisjon, kan oppbevares i et hus eller en hytte der ingen bor.Våpenlova § 19 første og tredje ledd; våpenforskrifta § 6-6 annet ledd og § 6-3 annet ledd; Våpenrundskrivet 4.1 og 4.7; Politiet, Ofte stilte spørsmål

Bæring og transport

På offentlig sted kan du ikke bære et våpen i hylster eller lignende festet til kroppen for rask tilgang. Politiets retningslinjer sier at dette også omfatter våpen som ikke krever tillatelse, at en rifle som bæres på ryggen i futteral, er lovlig, og at et våpen ikke bør være lett tilgjengelig i bil, ATV, snøscooter eller lignende. Å ha med et luft- eller fjærvåpen på offentlig sted, forsettlig eller grovt uaktsomt, straffes med bot eller fengsel i inntil ett år, med mindre det er til arbeid, friluftsliv eller et annet aktverdig formål. Reglene i våpenlova om å pakke et våpen slik at det ikke synes, holde det adskilt fra ammunisjonen og ha med bevis på at du lovlig innehar det, nevner bare våpen som krever tillatelse, for eksempel et luftgevær over 4,5 mm; ingen veiledning sier at de også gjelder et som ikke krever tillatelse. For et som ikke krever tillatelse, er Politiets eget råd at det skal være uladd og tildekket når du bærer det, og at du tar med en vital del hvis du må forlate det, også i bil.Våpenforskrifta § 6-7 første ledd; straffeloven § 189; våpenlova § 20; Våpenrundskrivet 4.6; Politiet, Ofte stilte spørsmål

Hvor du kan skyte

Organisert skyting kan bare foregå på en skytebane eller et annet område politiet har godkjent, eller med politiets godkjenning på forhånd; ethvert område som brukes til organisert skyting under ansvarlig baneledelse, regnes som skytebane og må derfor oppfylle forskriftens sikkerhetsregler for skytebaner. Utenfor organisert skyting fastsetter verken våpenlova eller våpenforskrifta noen regel om hvor du kan skyte. Luftvåpen kan ikke brukes til jakt: ved ordinær jakt og felling er bare rifler og hagler som avfyres med kruttladning, tillatt. En kommune kan fastsette regler for offentlig sted i sin politivedtekt: Oslos forbyr for eksempel å bære eller skyte med et luft- eller fjærvåpen på, over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted uten legitim grunn. Sjekk kommunens politivedtekt på Lovdata før du skyter utenfor en skytebane.Våpenlova § 29; våpenforskrifta § 8-1 og § 8-3; forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 15; politiloven § 14; politivedtekt for Oslo § 2-3; Våpenrundskrivet 6

Reglene for luft- og fjærvåpen ble videreført fra de gamle reglene da våpenlova og våpenforskrifta trådte i kraft 1. juni 2021 (Våpenrundskrivet 3.9), og Lovdata viser ingen endring siden i våpenforskrifta § 2-3, § 2-6, § 5-5 eller § 6-6. De 374 kr er det gjeldende gebyret etter § 12-2.

Mer om luftgevær på Shooter-bloggen →

Aldersgrensen er 18 år, og 21 år for pistol eller revolver som krever tillatelse (våpenlova § 15).

• Rifler og hagler fra 16 år: politiet kan gjøre unntak når en verge samtykker og våpenet oppbevares av vergen eller en annen voksen som oppfyller kravene. Til sportsskyting må du ha vært aktivt medlem av en godkjent organisasjon i minst seks måneder. Ingen under 18 år kan kjøpe våpen (våpenlova § 15; våpenforskrifta § 7-1). Ved felles foreldreansvar må begge vergene samtykke (Våpenrundskrivet 5.6).
• Pistoler fra 18 år: et unntak for inntil ett år, for en skytter med sikkerhetsopplæringen for den våpentypen, minst to års medlemskap og minst 10 åpne konkurranser med den våpentypen de siste to årene (våpenlova § 15; våpenforskrifta § 7-2).
• En voksen kan ha våpenet for en ung skytter: en pistol eller revolver for en skytter i alderen 12 til 21 år som oppfyller kravene i § 4-6, under 18 år bare i .22 Long Rifle; en rifle eller hagle for en skytter under 16 år som oppfyller § 4-7. Tillatelsen gjelder for inntil to år om gangen (våpenforskrifta § 5-1, siden 1. mai 2025).
• Skyting under tilsyn: uten egen tillatelse kan du bruke et våpen som overlates deg kortvarig under forsvarlig tilsyn av eieren eller innehaveren av tillatelsen, eller av noen som opptrer på deres vegne. Loven setter ingen nedre aldersgrense for dette, og det er slik en ung skytter skyter med klubbens våpen. Politiets retningslinjer forstår forsvarlig tilsyn slik at den som fører tilsyn, holder seg så nær at vedkommende kan gripe inn straks (våpenlova § 18 fjerde ledd; Våpenrundskrivet 4.8).
• Luftgevær under 18 år: se Luftgevær ovenfor.

Hvis du ikke har dokumentert kravene når du søker, avslår politiet søknaden etter å ha gitt deg en frist til å rette den, normalt tre uker (Våpenrundskrivet 1.1).

Forskriften krever rapport om aktivitet bare fra innehavere av halvautomatiske rifler etter § 4-4 annet ledd og av store magasiner (våpenforskrifta § 11-3). For andre sportsvåpen kan politiet kontrollere at vilkårene for tillatelsen fortsatt er oppfylt, og kan be de godkjente organisasjonene om kopier av medlemslistene deres (våpenlova § 30). En tillatelse kan tilbakekalles når innehaveren ikke lenger har behov for våpenet (våpenlova § 31).

Politiet må tilbakekalle en tillatelse når innehaveren ikke lenger oppfyller kravene til vandel, edruelighet og skikkethet, og kan tilbakekalle den når innehaveren ikke lenger trenger våpenet (våpenlova § 31). Et tilbakekall varsles som hovedregel på forhånd, og du har normalt tre uker til å svare (forvaltningsloven § 16; Våpenrundskrivet 1.2).

Du kan klage på et avslag eller et tilbakekall innen tre uker etter at du mottok vedtaket. Klagen går til politienheten som traff vedtaket; endrer den ikke vedtaket, avgjør Politidirektoratet saken (våpenforskrifta § 11-13; forvaltningsloven § 28, § 29, § 32 og § 33).

Etter et tilbakekall leverer du våpnene til politiet når de pålegger deg det, og du må selge eller på annen måte avhende dem innen 12 måneder. Etter det kan politiet tilintetgjøre dem uten å skylde deg noe (våpenlova § 31). Når tilbakekallet skyldes manglende behov, kan politiet la deg beholde våpnene en tid mens du selger dem (Våpenrundskrivet 5.8).

Etter et vedtak om tilbakekall har du ikke lenger tillatelse til våpnene. Å beholde dem i strid med politiets pålegg om å levere dem inn er straffbart etter våpenlova § 39 som besittelse uten tillatelse. Brudd på pålegget er ikke i seg selv straffbart etter § 39, men det kan telle mot skikketheten din (Våpenrundskrivet 5.8). Brudd på reglene om erverv eller besittelse av våpen, eller på et tilsvarende pålegg etter våpenloven, forsettlig eller grovt uaktsomt og gjentatte ganger eller under skjerpende omstendigheter, straffes med bot eller fengsel i inntil 2 år, og en grov overtredelse med inntil 6 år (straffeloven § 190 og § 191).

For å kjøpe igjen må du oppfylle det samme aktivitetskravet som en ny søker (Våpenrundskrivet 5.8). Etter et avslag eller tilbakekall på grunn av vandel, edruelighet eller skikkethet kan du ikke låne et våpen, heller ikke under tilsyn (våpenlova § 18; Våpenrundskrivet 5.8), og du må først be politiet oppheve det forbudet før du kan bygge opp aktivitet igjen (Våpenrundskrivet 3.2).

Shooter-appen har ingen norske standardverdier; den teller mot tall du setter. For kravet før en søknad setter du «Klubbkrav» til 10 anledninger over 6 måneder: appen teller da dagene de siste seks månedene der du har merket en økt som klubbøkt. Den teller dager, ikke starter, så to konkurranser på samme dag teller én gang i appen, mens politiet teller hver start.

For hvert våpen teller appen dagene der du skjøt minst det antallet skudd du har satt, med det våpenet, i månedene før datoen du gir våpenet som «Neste aktivitetsfrist», mot antallet økter du har satt; skuddene, øktene og vinduet er én innstilling hver for alle våpen. Et norsk våpenkort har ingen slik dato: gi våpenet datoen du vil være klar til, og sett «Aktivitetsvindu (måneder)» til 60 for å følge femårstallet i retningslinjene. Appen teller hvert våpen for seg, mens retningslinjene teller våpentypen i organisasjonen, og den teller skytingen din: om en økt var organisasjonens organiserte trening, er det klubben din som må bekrefte.

Shooter har ingen tilknytning til Politiet eller til noen skytterorganisasjon. Aktiviteten din bekreftes av klubben, og tillatelsen er politiets avgjørelse.

Hvor mange treninger trenger jeg for å få våpenkort for pistol i Norge?

10 organiserte treninger eller konkurranser i skytterorganisasjonen de siste seks månedene, etter minst seks måneders medlemskap og organisasjonens sikkerhetskurs (våpenforskrifta § 4-6). De seks månedene regnes bakover fra den dagen politiet mottar søknaden din.

Teller konkurranser med i aktivitetskravet?

Ja. Både organiserte treninger og konkurranser teller, og hver konkurransestart teller for seg, mens en trening teller én gang per dag. Tjeneste som standplassleder eller dommer teller også; dugnad og styrearbeid gjør det ikke (Våpenrundskrivet 3.2).

Må jeg oppfylle kravet på nytt for min andre pistol?

Ja. Aktivitetskravet gjelder hver søknad, også når du allerede har en pistol i den samme organisasjonen (Våpenrundskrivet 3.2). Du kan ha ett våpen for hvert godkjent program, og et reservevåpen i et program bare ved høy konkurranseaktivitet (våpenforskrifta § 4-8).

Teller skyting i utlandet?

Aktiviteten må være arrangert av den godkjente skytterorganisasjonen. Et internasjonalt mesterskap teller, for eksempel et nordisk mesterskap, men åpne internasjonale konkurranser og andre lands nasjonale mesterskap regnes ikke som det (Våpenrundskrivet 3.2).

Utløper våpenkortet mitt?

Verken våpenlova eller våpenforskrifta fastsetter en utløpsdato for et vanlig våpenkort. To typer opphører: et unntak som lar deg ha pistol før fylte 21 år, gis for inntil ett år, og et våpenkort en voksen har for en ung skytter, gis for inntil to år om gangen (våpenlova § 15; våpenforskrifta § 5-1). Ervervstillatelsen gjelder i ett år, og politiet kan senere kontrollere at du fortsatt har behov for våpenet: for pistol ser retningslinjene etter 3 organiserte treninger eller konkurranser med den våpentypen på fem år (våpenforskrifta § 2-7; Våpenrundskrivet 5.8).

Hvordan dokumenterer jeg aktiviteten min?

På Politiets aktivitetslogger: én for treninger og klubbkonkurranser, signert av en standplassleder eller en tillitsvalgt i klubben, og én for nasjonale og internasjonale konkurranser. For åpne konkurranser legger du ved resultatlisten med dato og plassering (Våpenrundskrivet 3.2).

Hva koster en våpensøknad?

Forskriften fastsetter 1 495 kr hvis du ikke har våpenkort fra før, og 745 kr hvis du har det (våpenforskrifta § 12-2, fra 1. januar 2026). Politiet tar gebyr for hvert våpen du søker om, og det skal betales enten søknaden innvilges eller avslås. Et våpen du får ved arv, gave eller kjøp fra en forelder, et barn eller en annen slektning i rett linje, er gratis å søke om (våpenforskrifta § 12-3).

Hvor lang tid tar en våpensøknad?

Den 16. september 2026 oppga Politiet inntil 30 uker for en digital søknad om sportsvåpen ved den nasjonale våpenenheten, og inntil 45 uker på papir. Distrikter med restanser er tregere mens søknadene flyttes til den nasjonale enheten.

Trenger jeg tillatelse for et luftgevær i Norge?

Ikke for et luft-, gass- eller fjærgevær laget for prosjektiler på 4,5 mm (.177) eller mindre, uansett effekt, men du må være 18 år for å kjøpe eller eie et (våpenforskrifta § 2-3; våpenlova § 15). Under 18 år kan du skyte med et som overlates deg kortvarig under forsvarlig tilsyn, og fra 16 år kan politiet gi unntak slik at du kan inneha et, men ikke kjøpe et (våpenlova § 15 og § 18). Et luft- eller fjærgevær med større kaliber krever tillatelse, som Politiet kan gi uten behovsprøving (våpenforskrifta § 5-5).

Kan jeg få pistol før jeg er 21?

Fra 18 år, ved et unntak for inntil ett år, hvis du har sikkerhetsopplæringen, to års medlemskap og 10 åpne konkurranser med den våpentypen de siste to årene (våpenlova § 15; våpenforskrifta § 7-2). Fra 12 år kan en voksen ha en pistol for deg hvis du oppfyller de samme kravene til medlemskap, sikkerhetskurs og aktivitet som en voksen søker, i .22 Long Rifle til du er 18 (våpenforskrifta § 4-6 og § 5-1).