Våpentillatelse for sportsskyting i Belgia

Tillatelse

Sportsskyting med et tillatelsespliktig våpen krever en sportsskytterlisens for den våpenkategorien, en midlertidig lisens eller et annet dokument fellesskapets dekret godtar. Hvert fellesskap godtar lisensene fra de to andre.Decreet 11.05.2007, art. 8 § 1; Décret 20.12.2011, art. 6 § 1; Dekret 20.11.2006, Art. 3

Midlertidig lisens

Du begynner med en midlertidig lisens: for én kategori, gyldig i 12 måneder (flamsk) eller seks måneder med én forlengelse på seks måneder (franskspråklig), eller for én eller flere kategorier, gyldig i høyst 12 måneder (tyskspråklig). Med den skyter du bare under tilsyn.Decreet 11.05.2007, art. 9 § 4; Décret 20.12.2011, art. 7 § 1; Dekret 20.11.2006, Art. 5

Prøver

Lisensen krever en teoriprøve og en praktisk prøve for hver våpenkategori, en politiattest og en legeattest, fra 16 år, eller 14 i enkelte disipliner i to fellesskap.Decreet 11.05.2007, art. 9 § 2; Décret 20.12.2011, art. 7 § 2 og 11 § 3; Dekret 20.11.2006, Art. 6

Økter

For å beholde lisensen dokumenterer du minst 12 skyteøkter i året, telt etter reglene i ditt fellesskap: i skyteloggen din i Flandern og det franskspråklige fellesskapet, som aktivitetsbevis i det tyskspråklige fellesskapet.Decreet 11.05.2007, art. 2, 12° og 10 § 1; Décret 20.12.2011, art. 3 og 11 § 1; Dekret 20.11.2006, Art. 2 Nr. 3 og 9

Tillatelse

Et våpen på ministerens liste over sportsvåpen trenger bare lisensen. Ethvert annet tillatelsespliktig skytevåpen trenger guvernørens tillatelse, der lisensen dokumenterer den lovlige grunnen og sparer deg for tillatelsens prøver og legeattest for samme våpentype.Wapenwet art. 11, 12, 2°; KB 29.12.2006, art. 2, 2°; MB 15.03.2007, art. 1

Femårskontroll

En tillatelse har ingen utløpsdato, men én gang hvert femte år kontrollerer guvernøren at du fortsatt oppfyller vilkårene. For en tillatelse gitt for sportsskyting viser du da en sportsskytterlisens som er gyldig for våpentypen du har (Wapenwet art. 32; KB 29.12.2006, art. 2/1).Wapenwet art. 32; KB 29.12.2006, art. 2/1

Ethvert skytevåpen som verken er forbudt eller fritt tilgjengelig, og noen få andre våpen kongen legger til (for luftvåpen, se Luftgevær nedenfor), er vergunningsplichtig / soumise à autorisation (tillatelsespliktig), enten du har det på en tillatelse eller, for et våpen på ministerens liste, på lisensen din (Wapenwet art. 3 § 3). Wapenwet forbyr en privatperson å inneha et slikt skytevåpen, eller ammunisjonen til det, uten en vergunning tot het voorhanden hebben / autorisation de détention (tillatelse til å inneha) fra guvernøren i provinsen der du bor, med mindre et unntak gjelder. Guvernøren avgjør etter råd fra lokal politisjef, og hver tillatelse gjelder ett våpen (Wapenwet art. 11 § 1). I Brussel-regionen avgjør i stedet hoge ambtenaar (den høye embetsmannen) for Brussel-agglomerasjonen (safe.brussels).

Sportschutterslicentie / licence de tireur sportif / Lizenz für Sportschützen (sportsskytterlisens) er et dokument fra fellesskapet, utstedt etter fellesskapets dekret av forbundet klubben din tilhører, for de våpenkategoriene den angir. De to møtes på fire punkter:

• Lisensen er beviset for den lovlige grunnen «sportief en recreatief schieten» (sports- og fritidsskyting) når du søker om tillatelse, og en tillatelse gitt på det grunnlaget gjelder bruk av våpenet bare til det formålet eller til historiske, folkloristiske, kulturelle eller vitenskapelige aktiviteter (Wapenwet art. 11 § 3, 9° b; KB 29.12.2006, art. 2, 2°).
• En lisensinnehaver kan inneha våpnene på ministerens liste over sportsvåpen, og ammunisjonen til dem, uten tillatelse, så langt lisensen dekker bruken av dem (Wapenwet art. 12, 2°; MB 15.03.2007, art. 1).
• En lisensinnehaver som søker om tillatelse, fritas for teoriprøven og den praktiske prøven for et våpen av samme type som et det er avlagt prøve med for lisensen, og for legeattesten (Wapenwet art. 11 § 4).
• Lisensen og retten til å inneha et våpen henger sammen. Hvert forbund melder til guvernøren hvem som har lisens: ved hvert vedtak i Flandern, innen 30. april hvert år i det franskspråklige fellesskapet og før 30. april i det tyskspråklige. De flamske og franskspråklige forbundene melder også straks fra til guvernøren når en lisens tilbakekalles eller suspenderes, og i Flandern melder guvernøren fra til forbundet når en rett til å inneha et våpen suspenderes eller tilbakekalles. I det tyskspråklige fellesskapet er det regjeringen som suspenderer eller tilbakekaller en lisens, og vedtaket sendes videre til guvernøren (Decreet 11.05.2007, art. 16; Décret 20.12.2011, art. 20–21; Dekret 20.11.2006, Art. 11 § 2 og 13 § 1).

Ministerens liste (Ministerieel besluit av 15. mars 2007) har sju punkter:

• repeterende våpen over 60 cm lange eller med løp over 30 cm, unntatt repeterende våpen med glatt løp under 60 cm og pumpevåpen;
• enkeltskuddsvåpen med riflet løp over 60 cm lange eller med løp over 30 cm;
• enkeltskuddsvåpen med glatt løp;
• enkeltskuddsvåpen med randtenning minst 28 cm lange;
• dobbeltløpede våpen med løpene side om side eller over/under, over 60 cm lange;
• pistoler konstruert for sportsskyting, i .22, med høyst fem skudd;
• våpen som bare lades med svartkrutt og har patent fra før 1890.

Innehavere av lisens, eller av tillatelse, kan låne hverandre våpen av en type låntakeren kan inneha, for aktivitetens varighet og sted. Med mindre begge er til stede, må de kunne vise en signert og datert skriftlig avtale med begges navn og adresser, hva som lånes ut og hvor lenge, og dokumentene deres eller kopier av dem (Wapenwet art. 12/1).

En lisensinnehaver, eller en innehaver av tillatelse som skyter som idrett, kan bære et våpen uten bæretillatelse, men bare i forbindelse med sportsskyting og med en lovlig grunn (Wapenwet art. 15). Innehavere av lisens eller tillatelse transporterer våpnene sine bare med en lovlig grunn: ute av syne og utenfor lett rekkevidde, uladd med tomme magasiner, i kjøretøyets låste bagasjerom med mindre det er praktisk umulig, enten i en låst koffert eller gjort ubrukelig med avtrekkerlås eller ved å fjerne en vesentlig del, og med ammunisjonen separat i en låst koffert eller veske (KB 24.04.1997, art. 15).

1. Meld deg inn i en skytterklubb som tilhører et skytterforbund: i det flamske dekretet er en sportsskytter medlem av et forbund gjennom en klubb, den franskspråklige søkeren må være tilsluttet det anerkjente forbundet, og den tyskspråklige søkeren må være medlem av en Schützenverein (Decreet 11.05.2007, art. 2, 8°; Décret 20.12.2011, art. 7 § 2, 2°; Dekret 20.11.2006, Art. 5).
2. Søk forbundet om en voorlopige sportschutterslicentie / licence provisoire / provisorische Lizenz (midlertidig lisens), med en politiattest som ikke er eldre enn tre måneder, en legeattest (flamsk og franskspråklig) og foreldrenes samtykke hvis du er under 18 (BVR 01.06.2007, art. 7; Décret 20.12.2011, art. 7 § 2 og 24 § 1, 1°; AGCF 13.09.2012, art. 3; Dekret 20.11.2006, Art. 5 og 6 § 1). Det flamske forbundet utsteder den innen 15 dager etter at søknaden er komplett (BVR 01.06.2007, art. 8 § 3).
3. Lær å skyte under tilsyn av en instruktør fra forbundet (flamsk), en monitor eller, hvis ingen er på banen, en kontrollør med fem års erfaring (franskspråklig), eller en godkjent standplassleder (tyskspråklig). I Flandern og det franskspråklige fellesskapet føres hver økt inn i skyteloggen din. I det franskspråklige fellesskapet skyter du minst seks økter på seks måneder, én i måneden, og høyst to i måneden telles (Décret 20.12.2011, art. 7 § 1 og 9; AGCF 13.09.2012, art. 16 § 2). Den flamske lisensen krever aktivt medlemskap, minst seks måneder i et forbund med 12 økter i året (Decreet 11.05.2007, art. 2, 12° og 9 § 2, 3°); den tyskspråklige seks måneder som aktiv sportsskytter i klubben (Dekret 20.11.2006, Art. 6 § 1 Ziffer 2).
4. Bestå teoriprøven og den praktiske prøven for kategorien (se prøvene nedenfor). I det franskspråklige fellesskapet avlegger du dem i den siste måneden av den midlertidige lisensen; stryker du, forlenges den med seks måneder etter søknad, og utløper den uten at du har fått lisens, venter du ett år på en ny midlertidig lisens (Décret 20.12.2011, art. 10). En flamsk kandidat som stryker, kan søke om en ny midlertidig lisens (Decreet 11.05.2007, art. 9 § 4).
5. Motta lisensen for den kategorien. I det franskspråklige fellesskapet leverer du også skriftlig samtykke fra ektefellen din og alle andre voksne som bor sammen med deg, til at du oppbevarer et våpen hjemme (Décret 20.12.2011, art. 11 § 3, 4°).
6. Kjøp våpenet. Et våpen på ministerens liste registreres på skjema modell 9, som selgeren sender til guvernøren innen åtte dager (KB 20.09.1991, art. 25 § 1). For ethvert annet tillatelsespliktig skytevåpen søker du guvernøren om en tillatelse, modell 4, med en kopi av lisensen din, det signerte samtykket fra hver voksen som bor sammen med deg og et utdrag av straffeattesten som ikke er mer enn tre måneder gammelt (Wapenwet art. 11 § 3; guvernøren i Øst-Flandern). Guvernøren avgjør innen fire måneder etter at søknaden er mottatt, en frist som kan forlenges én gang med opptil seks måneder (Wapenwet art. 31). Tillatelsen lar deg kjøpe eller innføre våpenet innen tre måneder etter utstedelsen; gjør du ikke det, utløper den og må leveres tilbake til guvernøren innen åtte dager (KB 20.09.1991, art. 10).

Det finnes en annen vei inn, uten lisens: søk om tillatelse med en gang. Etter teoriprøven kan saksbehandlingen stilles i bero i opptil ett år, og med det daterte beviset guvernøren gir deg, kan du øve til den praktiske prøven på en godkjent skytebane, med våpen og ammunisjon som stilles til rådighet der til det formålet. Innen utgangen av det året må du bestå den praktiske prøven, ellers avslås tillatelsen (KB 20.09.1991, art. 9bis § 1; guvernøren i Øst-Flandern).

Landsiden har et avsnitt om Royal Belgian Shooting Sport Federation (RBSSF) og de belgiske skivene Shooter teller.

Hvert fellesskap fastsetter sine egne prøver, som avlegges én gang for hver våpenkategori på lisensen. De flamske kategoriene er revolvere, pistoler, langvåpen med glatt løp, langvåpen med riflet løp og svartkruttvåpen; de franskspråklige og tyskspråklige er håndvåpen, langvåpen med riflet løp, langvåpen med glatt løp og svartkruttvåpen (Decreet 11.05.2007, art. 6; Décret 20.12.2011, art. 2; Erlass 23.05.2007, Art. 2).

Den tyskspråklige forskriften viser fortsatt til artikkel 416 og 417 i straffeloven av 1867, dens artikler om selvforsvar, som den nye straffeloven erstattet 1. september 2026 (Erlass 23.05.2007, Art. 4).

Har du allerede tillatelse til et våpen i samme kategori, slipper du begge de flamske prøvene for den kategorien (Decreet 11.05.2007, art. 9 § 3); en tillatelse, eller en lisens for en annen kategori, fritar deg fra den franskspråklige teoriprøven (AGCF 13.09.2012, art. 10). Omvendt fritar en lisens deg fra tillatelsens prøver for et våpen av den typen du avla prøve med, og en teoriprøve bestått for en tidligere tillatelse gjelder i to år (Wapenwet art. 11 § 4).

Alle fellesskapene krever regelmessig skyting og kontrollerer det hvert år. Flandern og det franskspråklige fellesskapet registrerer det i sportschuttersboekje / carnet de tir sportif (skytelogg); det tyskspråklige dekretet krever aktivitetsbevis og nevner ingen skytelogg. En lisens som ikke oppfyller kravet, tilbakekalles eller slutter å være gyldig, og en tillatelse gitt for sportsskyting hviler på en gyldig lisens ved femårskontrollen.

• Flamsk: innen årsdagen for lisensen for din første kategori gir du forbundet en kopi av skyteloggen som viser at du er aktivt medlem, og en vandelsattest som ikke er eldre enn tre måneder. Gjør du ikke det, setter forbundet i gang tilbakekall av lisensen (BVR 01.06.2007, art. 4). Skyteloggen registrerer arrangørklubben, dato og sted, og våpenkategorien (BVR 01.06.2007, art. 12).
• Franskspråklig: i måneden før hver årsdag for lisensen sender du forbundet en kopi av skyteloggen som viser regelmessig skyting i hver kategori, med en politiattest som ikke er eldre enn tre måneder. Uten kopien av skyteloggen er lisensen ikke lenger gyldig for den kategorien (Décret 20.12.2011, art. 11 § 1; AGCF 13.09.2012, art. 15). Hver økt føres inn med dato, sted og stempel og underskrift fra monitoren eller kontrolløren (AGCF 13.09.2012, art. 15).
• Tyskspråklig: lisensen gjelder til 31. desember og forlenges hvert år mot bevis på klubbmedlemskap og aktivitet i hver kategori (Dekret 20.11.2006, Art. 8–9).

I det franskspråklige fellesskapet kan du be forbundet om et opphold på opptil seks måneder, som kan forlenges eller fornyes to ganger i løpet av en lisensperiode. Under et godkjent opphold telles én økt i måneden for hver kategori (Décret 20.12.2011, art. 15; AGCF 13.09.2012, art. 17). De flamske og tyskspråklige reglene som er gjennomgått for denne veiledningen, har ingen slik ordning.

Tillatelsen har ikke noe eget krav til antall økter for en lisensinnehaver: ved femårskontrollen er en lisens som er gyldig for våpentypen, beviset (KB 29.12.2006, art. 2/1). En innehaver av tillatelse uten lisens, som skyter for fritid, dokumenterer minst fem økter i hvert kalenderår og 50 over de fem kalenderårene før kontrollen (KB 29.12.2006, art. 2/1, 2°).

En kategori som legges til en lisens senere, gjelder bare til utløpet av den første lisensens varighet (Decreet 11.05.2007, art. 10 § 1; Décret 20.12.2011, art. 11 § 2).

En tillatelse har ingen utløpsdato, men én gang hvert femte år kontrollerer guvernøren at du fortsatt oppfyller vilkårene. For en tillatelse gitt for sportsskyting viser du da en sportsskytterlisens som er gyldig for våpentypen du har (Wapenwet art. 32; KB 29.12.2006, art. 2/1).

Loven fastsetter gebyret for å søke om eller fornye en tillatelse til et fast beløp for alle tillatelser i samme persons navn: 85 euro etter indeksen for november 2006, indeksregulert hvert år, og ikke refundert ved avslag (Wapenwet art. 51, 1°, 53 og 55). Guvernørkontoret i Øst-Flandern krever €134,94 per søknad, og sier at femårskontrollen koster penger, uten å oppgi beløpet.

Et flamsk forbund kan ta høyst 100 euro for en femårig lisens, 50 for en midlertidig lisens og 50 for hver prøve, beløp som justeres hvert år etter helseindeksen (BVR 01.06.2007, art. 19). De franskspråklige og tyskspråklige reglene som er gjennomgått for denne veiledningen, fastsetter ikke noe lisensgebyr.

Ingen belgisk regel som er gjennomgått for denne veiledningen, fastsetter et maksimalt antall våpen for en sportsskytter. Hver tillatelse gjelder ett våpen, og våpentypen må samsvare med grunnen som er oppgitt for det (Wapenwet art. 11 § 1 og § 3, 9°). Ved femårskontrollen må lisensen være gyldig for våpentypen du har (KB 29.12.2006, art. 2/1).

Det som endres med antallet, er oppbevaringen. Oppbevaringsreglene teller alle tillatelsespliktige våpen, også listevåpen som innehas på lisens; kravene skjerpes ved 6 og ved 11 våpen, og nivåene for private innehavere slutter ved 30 (se oppbevaring nedenfor). En privat samling eller et lager med mer enn 30 tillatelsespliktige skytevåpen faller i oppbevaringsforskriftens klasse G (KB 24.04.1997, art. 1, 9° og 5, 8°).

Alltid: våpen uladd, våpen og ammunisjon utenfor barns rekkevidde og ikke lett tilgjengelig sammen, og ingenting utenfor stedet som viser at det oppbevares våpen eller ammunisjon der (KB 24.04.1997, art. 11 § 2). Deretter, etter antall tillatelsespliktige våpen du oppbevarer, listevåpen inkludert:

• 1 til 5: minst ett av følgende: avtrekkerlås, å fjerne og oppbevare separat en del våpenet ikke kan fungere uten, eller en kjetting til et fast punkt (KB 24.04.1997, art. 11 § 3).
• 6 til 10: et låsbart våpenskap av solid materiale som ikke lett kan brytes opp, og som ikke viser hva det inneholder (KB 24.04.1997, art. 11 § 4).
• 11 til 30: en spesialbygd våpensafe med nøkkel-, kode- eller biometrisk lås, i et rom der dører og vinduer er forsvarlig lukket, med nøklene oppbevart sikkert og utenfor andres rekkevidde (KB 24.04.1997, art. 11 § 5).

Andre tiltak kan brukes hvis de er like sikre, noe inspeksjonen vurderer (KB 24.04.1997, art. 10). Det flamske dekretet legger til at en sportsskytter oppbevarer våpen og ammunisjon adskilt, i et låst skap eller et låst rom, utenfor rekkevidde for barn og uvedkommende (Decreet 11.05.2007, art. 4). Meld tap eller tyveri av et tillatelsespliktig våpen til lokalpolitiet med en gang (Wapenwet art. 10).

• Luftvåpen: se Luftgevær nedenfor.
• Fritidsskyttere: en tillatelse kan gis for sports- eller fritidsskyting uten lisens, mot skriftlig bevis på skyting; ved femårskontrollen minst fem økter i hvert kalenderår og 50 over fem år (KB 29.12.2006, art. 2, 2° og 2/1, 2°). De franskspråklige og tyskspråklige dekretene godtar en tillatelse fra guvernøren som dokument for sportsskyting (Décret 20.12.2011, art. 6 § 1, 5°; Dekret 20.11.2006, Art. 3).
• Én dag i året: en voksen kan inneha et tillatelsespliktig våpen på en godkjent skytebane én gang i året, på et dagskort banen utsteder (Wapenwet art. 12, 5°; guvernøren i Øst-Flandern). Det tyskspråklige dekretet godtar dagskortet for sportsskyting (Dekret 20.11.2006, Art. 3).
• Jakt: den som har et jachtverlof (jaktlisens), kan inneha langvåpnene som er tillatt til jakt der denne lisensen gjelder, uten tillatelse (Wapenwet art. 12, 1°).
• Samlere: å bygge opp en samling historiske våpen er en egen lovlig grunn, og slike våpen innehas uten å brukes til samlingen er anerkjent (Wapenwet art. 11 § 3, 9° e; KB 29.12.2006, art. 2, 5°).

Uten tillatelse

Et luftgevær er et niet-vuurwapen / arme non à feu (ikke-skytevåpen: ikke drevet av krutt eller en detonator), altså vrij verkrijgbaar / en vente libre (fritt tilgjengelig) med mindre en særregel gjelder. Et langt luftvåpen, over 60 cm eller med løp over 30 cm, er fritt tilgjengelig uansett effekt, bekrefter justisministerens rundskriv; det krever ingen tillatelse fra guvernøren og ingen sportsskytterlisens fra fellesskapet, selv om de franskspråklige og tyskspråklige forskriftene oppfører 10 m luftgevær og luftpistol som disipliner.Wapenwet art. 2, 10° og 12°; art. 3 § 2, 1° og § 3; KB 30.03.1995, art. 3; Omzendbrief 25.10.2011, 3.2.2; Decreet 11.05.2007, art. 8 § 1; Décret 20.12.2011, art. 6 § 1; AGCF 13.09.2012, art. 2; Dekret 20.11.2006, Art. 2 Nr. 6–7, Art. 3 og 4.1; Erlass 23.05.2007, Art. 2

Alder

Ingen kan selge et luftvåpen til en privatperson under 18 år, og det kan bare overdras når den som erverver det, har vist identitetskort eller pass. FOD Justitie / SPF Justice (det føderale justisdepartementet) oppgir at det å kjøpe eller erverve ethvert fritt tilgjengelig våpen annet enn et blankvåpen er forbeholdt voksne, og at den som overleverer et, må kontrollere den andres identitetskort.Wapenwet art. 19, 2°; KB 30.03.1995, art. 2 og 4; FOD Justitie, Vrij verkrijgbare wapens

Yngre skyttere

Våpenloven oppgir ingen alder for å inneha eller skyte med et fritt tilgjengelig luftvåpen. I idretten gjelder de tre fellesskapenes regler for unge skyttere for luftvåpen slik tabellen nedenfor viser, selv om den flamske instruktørregelen og den tyskspråklige definisjonen ikke passer nøyaktig på luftvåpen.Wapenwet art. 11 § 3, 1° og 19, 2°; Decreet 11.05.2007, art. 2, 5°, art. 5 og 6; Décret 20.12.2011, art. 24 § 1; Dekret 20.11.2006, Art. 2 Nr. 10 og Art. 4

Kjøp og salg

Å handle med luftvåpen som vane krever guvernørens godkjenning som wapenhandelaar / armurier (våpenhandler), leketøysbutikker medregnet, sier departementet. Å selge, tilby eller overdra et er forbudt på et offentlig marked, en messe (beurs / bourse) eller et annet sted uten fast forretningssted, unntatt en namsmanns eller notarius’ offentlige salg eller, for fritt tilgjengelige, en messe justisministeren tillater; det samme gjelder å organisere fjernsalg til privatpersoner. Departementet utelukker også postordre- og nettsalg, kjøp på nett, og salg og premier på tivoli.Wapenwet art. 2, 1°; art. 5 § 1; art. 19, 1° og 5°; KB 30.03.1995, art. 2; FOD Justitie, Vrij verkrijgbare wapens

Hvor du kan skyte

Våpenloven sier ikke hvor et luftvåpen kan skytes, og etter den trenger en bane bare for luftvåpen ingen godkjenning: dens schietstand / stand de tir (skytebane) er for skytevåpen. Ellers bestemmer kommunene ved kommunale politivedtekter, gitt etter Nieuwe Gemeentewet for renslighet, helse, sikkerhet og ro på offentlige steder. Skyting på dyr hører under regionenes lovgivning om jakt, naturvern og dyrevelferd, som denne veiledningen ikke dekker.Wapenwet art. 2, 19° og 20; Omzendbrief 25.10.2011, 2.1 og 8.1.1; Nieuwe Gemeentewet art. 119 og 135 § 2; Bijzondere wet 8.08.1980, art. 6 § 1, III, 2° og 5°, og XI

Brussel

I Brussel, for eksempel, forbyr vedtekten som er felles for de 19 kommunene, å bruke et luftvåpen uten vedkommende myndighets tillatelse i offentlig rom, på steder åpne for publikum og på privat eiendom der det kan true den offentlige sikkerheten, unntatt på autoriserte baner og skytebuer på tivoli. Den gjelder fra 16 år (14 i Koekelberg, Berchem-Sainte-Agathe og Etterbeek). Administrative bøter går opp til 500 euro, eller 175 for en mindreårig; våpenet beslaglegges og kan, hvis det er beslaglagt administrativt, destrueres.Règlement général de police commun aux 19 communes bruxelloises, art. 1 § 1, 2, 4 § 2 og 43

Bæring

Å bære et fritt tilgjengelig våpen, luftgevær og etterligninger medregnet, er bare tillatt for den som kan vise en wettige reden / motif légitime (lovlig grunn). Loven definerer ikke grunnen. Justisministerens rundskriv overlater det siste ordet til domstolene og forventer at de veier hvor godt våpenet passer til aktiviteten og hvor ansvarlig den utøves.Wapenwet art. 9; Omzendbrief 25.10.2011, 3.3.6

Hva som regnes som bæring

Etter rundskrivets tolkning er bæring å holde våpenet, ha det på seg, selv i en veske eller et futteral, ha det innen rekkevidde klart til umiddelbar bruk, eller bruke det, på eller i syne av en offentlig vei eller et offentlig sted, for eksempel innen rekkevidde i en bil eller i en hage som kan sees derfra, men ikke innendørs. Transportdekretet nevner ikke noe fritt tilgjengelig luftvåpen: reglene gjelder innehavere av tillatelse, de som er unntatt fra en (blant dem innehavere av sportsskytter- og jaktlisens) og alle som transporterer et fritt tilgjengelig skytevåpen.Omzendbrief 25.10.2011, 10.1; KB 24.04.1997, art. 15 § 1; Wapenwet art. 12

Oppbevaring

De føderale oppbevaringstiltakene (se avsnittet Oppbevaring) gjelder tillatelsespliktige våpen: et kort luftvåpen som trenger tillatelse, ikke et fritt tilgjengelig. I Flandern oppbevarer en sportsskytter (medlem av et forbund gjennom en klubb) våpen og ammunisjon adskilt fra hverandre, i et låst skap eller et låst rom, utenfor rekkevidde for barn og uvedkommende; regelen nevner ingen våpentype, så den gjelder luftvåpen.KB 24.04.1997, art. 1, 9°, 10 og 11; Decreet 11.05.2007, art. 2, 8° og art. 4

Korte luftvåpen

Et kort luft- eller gassvåpen som er repeterende, halvautomatisk, automatisk eller en etterligning av et skytevåpen, og som skyter over 7,5 joule 2,5 m fra munningen, er tillatelsespliktig og krever guvernørens tillatelse (se Guvernørens tillatelse og lisensen). En skivepistol er fortsatt fritt tilgjengelig med en siktelinje over 300 mm, en vekt over 1 kg, sikte justerbart for sideretning og høyde, kaliber 4,5 mm (.177) og høyst fem skudd.KB 30.03.1995, art. 3 og 4; Wapenwet art. 2, 9° og 11; Omzendbrief 25.10.2011, 3.3.2

Lyddempere

Våpenloven gjør et skytevåpen utstyrt med en geluiddemper / silencieux (lyddemper), og en lyddemper alene, til et forbudt våpen, og justisministerens rundskriv legger til at dette gjelder når den er bygget inn i våpenet. Om det rekker til en lyddemper for et luftvåpen, er ikke avklart i tekstene som er lest for denne veiledningen, så spør guvernørens våpentjeneste (i Brussel, safe.brussels).Wapenwet art. 3 § 1, 15°; Omzendbrief 25.10.2011, 3.1.1

Straff

Å bryte disse føderale reglene med vilje, som å selge et luftvåpen til noen under 18 år eller bære et uten lovlig grunn, er en forbrytelse med straff på nivå 3, mer enn tre og opptil fem års fengsel og eventuelt en bot på opptil 200 000 euro (se Om du slutter eller faller under); retten beordrer lovbryterens våpen inndratt. Loven straffer handel uten godkjenning på nivå 4, opptil ti års fengsel; den kongelige forskriften om luft- og gassvåpen bringer luftvåpenhandlere inn under den godkjenningen.Wapenwet art. 5 § 1, 9, 19, 2°, 23 og 48; KB 30.03.1995, art. 2 og 4; Strafwetboek art. 36 og 53 § 2

Mer om luftgevær på Shooter-bloggen →

Lisensen begynner ved 16 år i alle tre fellesskapene. Det franskspråklige fellesskapet tillater den fra 14 år for en kategori i en olympisk disiplin, det tyskspråklige fellesskapet for en ISSF- eller IBU-disiplin (Decreet 11.05.2007, art. 7; Décret 20.12.2011, art. 7 § 2, 1°; Dekret 20.11.2006, Art. 6 § 2). En mindreårig trenger foreldrenes samtykke og skyter under tilsyn: en instruktør fra forbundet med lisens for kategorien (flamsk), en voksen som har hatt lisens i minst to år (franskspråklig, med et tillatelsespliktig våpen), eller en godkjent baneleder (tyskspråklig) (Decreet 11.05.2007, art. 5; Décret 20.12.2011, art. 24 § 1; Dekret 20.11.2006, Art. 4–6).

En tillatelse er bare for voksne (Wapenwet art. 11 § 3, 1°). Det franskspråklige dekretet sier uttrykkelig at en mindreårigs lisens verken gir rett til å inneha eller kjøpe et tillatelsespliktig våpen (Décret 20.12.2011, art. 24 § 2).

Luftvåpen under 18 år: se Luftgevær ovenfor.

En lisens der vilkårene ikke er oppfylt, tilbakekalles; i det franskspråklige fellesskapet slutter den allerede å gjelde for en kategori der den årlige kopien av skyteloggen mangler (Decreet 11.05.2007, art. 11 § 2; BVR 01.06.2007, art. 4; Décret 20.12.2011, art. 11 § 1 og 17 § 1, 6°; Dekret 20.11.2006, Art. 11 § 2).

Slutter du å skyte, sender du lisensen tilbake: innen tre måneder (flamsk) eller straks (franskspråklig). I det tyskspråklige fellesskapet sender du den tilbake straks når du ikke lenger er aktiv sportsskytter, det vil si når du ikke lenger skyter 12 øvelser i et kalenderår. En flamsk eller tyskspråklig skytter som beholder den, mister retten til å få den fornyet eller forlenget (Decreet 11.05.2007, art. 10 § 2; Décret 20.12.2011, art. 16 § 1; Dekret 20.11.2006, Art. 2 Nr. 3 og 11 § 1). I det franskspråklige fellesskapet må en ny lisens, etter at du har sluttet, eller etter et tilbakekall eller en suspensjon på seks måneder eller mer, gå gjennom den midlertidige lisensen på nytt (Décret 20.12.2011, art. 19).

Våpen fra ministerens liste kan beholdes i tre år etter at lisensen har utløpt, men uten ammunisjon, som du har tre måneder på å overdra. Tar du opp idretten igjen, stopper klokken; etter de tre årene krever våpenet en tillatelse (Wapenwet art. 13). Tillatelsen til å beholde det uten ammunisjon søkes innen tre måneder etter at de tre årene er omme (Wapenwet art. 11/1 og 11/2).

For et våpen som innehas på tillatelse, kan guvernøren begrense, suspendere eller tilbakekalle tillatelsen når den lovlige grunnen ikke lenger finnes, etter råd fra statsadvokaten (Wapenwet art. 11 § 1 og 32). Etter et avslag, en suspensjon eller et tilbakekall må våpenet deponeres hos eller overdras til en erkend persoon (godkjent person, for eksempel en autorisert forhandler) eller til noen som har rett til å inneha det, innen fristen vedtaket fastsetter (Wapenwet art. 18). Du kan klage til justisministeren, med rekommandert brev til den føderale våpentjenesten innen 15 dager (Wapenwet art. 30).

Forsettlig brudd på våpenloven, eller på de kongelige og ministerielle forskriftene som gjennomfører den, er en forbrytelse som straffes med straff på nivå 3, som retten kan legge til en bot på opptil 200 000 euro (Wapenwet art. 23, fra 1. september 2026). De tre fellesskapsdekretene fastsetter ingen egen straff; de virker på lisensen. I den nye straffeloven er straff på nivå 3 fengsel i mer enn tre og opptil fem år, eller behandling med frihetsberøvelse i mer enn to og opptil fire år, erstattet av straff på nivå 2 eller 1 der det foreligger formildende omstendigheter (Strafwetboek art. 36). Å låne ut et våpen uten den skriftlige avtalen når utlåner og låntaker ikke begge er til stede, gir straff på nivå 1 med en bot på høyst 800 euro for hvert våpen, eller 2400 euro ved ond tro (Wapenwet art. 23, fjerde ledd).

Shooter-appen har ingen belgiske standardverdier; den teller mot tallene du setter, og den teller ingenting per våpen før du setter Antall skudd for godkjent økt og Økter per våpen. Disse to og Aktivitetsvindu (måneder) er felles innstillinger for alle våpnene dine; bare Neste aktivitetsfrist hører til et enkelt våpen, og et våpen uten frist telles ikke. For hvert våpen med frist teller appen dagene der du skjøt minst så mange skudd med det, i vinduet før den datoen. Gi våpenet lisensens årsdag som frist (31. desember for en tyskspråklig lisens, siden tellingen går per kalenderår) og sett vinduet til 12 måneder.

Fordi Økter per våpen gjelder for alle våpen med frist, stemmer innstillingen med reglene bare der ett våpen alene har et krav, for eksempel våpenet i din første kategori i det franskspråklige fellesskapet, 12 i året. De flamske 12, og de franskspråklige 3 for de andre kategoriene, er totaler på tvers av våpnene dine, noe klubbtellingen følger bedre: over et rullerende vindu med måneder du setter, teller den dagene der du merket en økt som klubbøkt; sett den til 12 over 12 måneder for det flamske tallet. En skuddgrense på 30 stemmer med den franskspråklige økten for håndvåpen og gevær, men ville utelate en økt med 25 leirduer eller 13 svartkruttskudd. Appen kontrollerer ikke fordelingen over kvartaler og teller ikke per våpenkategori, så tallet er din egen opptelling: økten som teller, er den fellesskapets regler godtar, i skyteloggen din i Flandern og det franskspråklige fellesskapet.

Shooter har ingen tilknytning til provinsguvernørene eller til noen skytterorganisasjon. Lisensen er forbundets avgjørelse, og tillatelsen er guvernørens.

Trenger jeg både sportsskytterlisens og våpentillatelse i Belgia?

For et våpen på ministerens liste over sportsvåpen, som et gevær med boltmekanisme over 60 cm eller en femskudds .22 sportspistol, er lisensen nok (Wapenwet art. 12, 2°; MB 15.03.2007). For ethvert annet tillatelsespliktig skytevåpen, som en halvautomatisk pistol med senterild, trenger du også guvernørens tillatelse, og lisensen dokumenterer den lovlige grunnen til den (KB 29.12.2006, art. 2, 2°).

Hvor mange skyteøkter trenger jeg i året?

Minst 12, men hvert fellesskap teller dem på sin egen måte. Den flamske regelen krever 12 på minst 12 dager i minst to kvartaler; den franskspråklige 12 for din første kategori fordelt på minst tre kvartaler, pluss 3 for de andre; den tyskspråklige 12 i hvert kalenderår (Decreet 11.05.2007, art. 2, 12°; AGCF 13.09.2012, art. 16 § 1; Dekret 20.11.2006, Art. 2 Nr. 3).

Teller en konkurranse som en økt?

I det franskspråklige fellesskapet teller en provinsiell, regional, nasjonal eller internasjonal konkurranse som én økt (Décret 20.12.2011, art. 3). Det flamske dekretet teller skyting med et tillatelsespliktig våpen på en skytebane, i en økt som en klubb arrangerer (Decreet 11.05.2007, art. 2, 10°), og det tyskspråklige dekretet øvelser som et forbund eller en klubb arrangerer (Dekret 20.11.2006, Art. 2 Nr. 3).

Utløper våpentillatelsen min etter fem år?

Nei. En tillatelse gis for ubestemt tid, men hvert femte år kontrollerer guvernøren at du fortsatt oppfyller vilkårene (Wapenwet art. 32). For en tillatelse gitt for sportsskyting viser du da en sportsskytterlisens som er gyldig for våpentypen (KB 29.12.2006, art. 2/1). Den flamske og den franskspråklige lisensen gjelder i fem år; den tyskspråklige forlenges hvert år.

Kan jeg kjøpe et våpen med midlertidig lisens?

Den midlertidige lisensen er for opplæring: du skyter med et våpen i den kategorien bare under tilsyn (Decreet 11.05.2007, art. 9 § 4; Dekret 20.11.2006, Art. 5). Det franskspråklige dekretet sier uttrykkelig at den ikke gir deg rett til å inneha et tillatelsespliktig våpen (Décret 20.12.2011, art. 7 § 1).

Hva skjer med våpnene mine hvis jeg slutter å skyte?

Du sender lisensen tilbake til forbundet. Våpen fra ministerens liste kan beholdes i tre år uten ammunisjon, og krever deretter en tillatelse (Wapenwet art. 13). For våpen på tillatelse kan guvernøren tilbakekalle tillatelsen når den lovlige grunnen er borte, og våpnene må da gå til en godkjent person, for eksempel en autorisert forhandler, eller til noen som har rett til å inneha dem (Wapenwet art. 11 § 1 og 18).

Fra hvilken alder kan jeg skyte med et skytevåpen?

Fra 16 år med lisens i alle tre fellesskap, og fra 14 år for en olympisk disiplin i det franskspråklige fellesskapet eller en ISSF- eller IBU-disiplin i det tyskspråklige fellesskapet (Décret 20.12.2011, art. 7 § 2; Dekret 20.11.2006, Art. 6 § 2). En mindreårig trenger foreldrenes samtykke og skyter under tilsyn. En tillatelse er bare for voksne (Wapenwet art. 11 § 3, 1°).

Trenger jeg tillatelse for et luftgevær i Belgia?

Nei. Et luftgevær, som ethvert langt luftvåpen, er fritt tilgjengelig uansett effekt: det krever ingen tillatelse eller sportsskytterlisens, men det kan ikke selges til noen under 18 år, og å bære det krever en lovlig grunn (Wapenwet art. 3 § 2, 1°, art. 9 og art. 19, 2°; KB 30.03.1995, art. 2). En kort repeterende, halvautomatisk eller automatisk luftpistol, eller en kort etterligning, krever guvernørens tillatelse hvis den gir mer enn 7,5 joule 2,5 m fra munningen, med mindre det er en 4,5 mm skivepistol med høyst fem skudd, siktelinje over 300 mm, justerbart sikte og vekt over 1 kg (KB 30.03.1995, art. 3).

Hva koster det?

Guvernørens gebyr er fastsatt i loven til 85 euro i 2006-priser og indeksreguleres hvert år; guvernørkontoret i Øst-Flandern krever €134,94 per søknad, som ikke refunderes ved avslag (Wapenwet art. 51, 53 og 55). Lisensgebyrene tas av forbundet: i Flandern høyst 100 euro for en femårig lisens, 50 for en midlertidig lisens og 50 for hver prøve, indeksregulert (BVR 01.06.2007, art. 19).