Slik slutter du å skvette ved skyting: påvis det, og tren det bort

Slik slutter du å skvette ved skyting, steg for steg:

1. Påvis det først. På tomt kammer eller en blindpatron viser skvetting seg som et våpen som beveger seg uten at noe beveger det.
2. Tørrtren ofte, og bland inn et skarpt skudd nå og da på banen, slik at et trykk på avtrekkeren slutter å bety et smell.
3. Fjern det som nærer skvettingen: godt hørselsvern, et mindre kaliber eller et luftvåpen en stund, og hvile før du blir sliten.
4. Se på kornet, rødpunktet eller trådkorset helt gjennom skuddet; skvetting lukker ofte øynene.
5. Følg samme rutine for hvert skudd, og regn med at det tar måneder.

Skvetting er en ufrivillig bevegelse før skuddet har forlatt våpenet, i forventning om smellet og rekylen. Jo Deering, som skriver for NRA Women, beskriver en uberegnelig bevegelse, vanligvis av fingeren, armen, hodet eller hele overkroppen, mens du betjener avtrekkeren, mest av forventning: hjernen vet at et kraftig smell og litt rekyl kommer, og reagerer før de har skjedd.

Problemet er timingen. Å reagere på rekylen idet den kom, ville ikke gjøre noen skade, skriver Paul Schoch, som underviser i stridsskyting med pistol for spesialstyrker og politi, i Shooting Illustrated; men menneskelige reaksjoner er ikke så raske, så vi spenner oss ofte før den, og den minste spenning før kulen forlater løpet flytter siktene.

De to er lette å forveksle, og kommer ofte sammen. Pistolveiledningen til US Army Marksmanship Unit (USAMU) beskriver begge i ett avsnitt. Først rykket: et plutselig trykk som tvinges gjennom i det flyktige øyeblikket siktene ser riktige ut, der flere muskler enn avtrekksfingeren blir med. Så den unge skytteren som, i forventning om pistolens rekyl og kraftige smell, spenner musklene ved å skvette; dette er, sier veiledningen, «også kjent som heeling the shot», altså å skyve med håndroten.

Brian Zins, 12 ganger NRAs nasjonale pistolmester, går lenger. I Shooting Sports USA, et tidsskrift fra NRA, kaller han rykking, heeling og skvetting alle former for forventning, og de ligger bak praktisk talt hvert dårlig skudd som ikke skyldtes grep eller stilling. Selve trykket står i Avtrekksteknikk; dette innlegget handler om å spenne seg.

Rekylen kan skjule det: når pistolen beveger seg i rekylen, bemerker USAMU-veiledningen, merker skytteren ofte ikke at han blunker eller spenner arm og skulder. Johnstons tegn, observert over flere skudd:

• avtrekkeren dratt raskt og hardt;
• øynene knepet igjen like før skuddet;
• munningen som beveger seg før skuddet går;
• grupper som ikke vil samle seg, selv om andre skyter godt med samme våpen;
• en skytter som ikke trives med våpenet og er rask til å gi seg.

Beviset er et skudd som ikke går av. I Johnstons test på standplass lukker skytteren øynene, en hjelper later som om han lader, og en telefon filmer avtrekket: hopper våpenet til uten noe i det, var det skvetting. Deerings variant gjøres tørt, med en venn eller en telefon som ser på: et tomt senterildvåpen, eller et miniatyrvåpen eller en hagle ladd med blindpatroner laget for trening. Gjør den første på en bane, etter banens regler; den andre bare med våpenet kontrollert uladd av deg, skarp ammunisjon ute av rommet, munningen i en trygg retning og produsentens tillatelse til tørrtrening.

Å melde skuddene hjelper også: kan du ikke si hvor siktene var i det øyeblikket skuddet gikk, kan øynene ha vært lukket. I en artikkel om skvetting i Shooting Illustrated kaller George Harris det å lukke øynene den vanligste formen for den automatiske, selvbeskyttende reaksjonen på smellet og våpenets bevegelse. Se Etterholding.

Skarpe og blinde patroner («ball and dummy») er den klassiske prøven med kruttvåpen. USAMU-veiledningen finner øvelsen mest effektiv når en annen person lader: treneren setter en skarp patron eller en blindpatron i kammeret i tilfeldig rekkefølge, skytteren må aldri vite hvilken, og enhver muskelreaksjon som forstyrrer våpenet, viser treneren feilen med en gang. De to blir så enige om en korreksjon, selv om veiledningen innrømmer at feilen i de fleste tilfeller bare blir sjeldnere.

Ikke alle liker den. Zins hatet øvelsen og ser ingen plass for den på banen: den viser feilen uten å rette den. Johnstons variant, med lukkede øyne mens en hjelper lader eller lar være, kan hjelpe en skytter som er ivrig etter å bli kvitt skvettingen, skriver han, men er ikke morsom, og kan sette tilbake en som er engstelig, motvillig eller ennå ikke trygg i teknikken.

• Gjennomfør den på en bane, etter banens regler, med en trener eller en venn du stoler på til å gjøre all ladingen.
• Bruk blindpatroner laget for trening i ditt kaliber, og oppbevar dem atskilt fra den skarpe ammunisjonen etter økten.
• Etter hvert klikk holder du munningen mot banen mens den som lader, kontrollerer våpenet.

Uten smell og uten spark er det ingenting å spenne seg mot. Ved tørrtrening, sier USAMU-veiledningen, blir refleksene som ødelegger et skudd – å spenne armen mot rekylen, anstrenge seg før skuddet og blunke ved smellet – ikke innarbeidet; de svekkes, og kan forsvinne helt. Feil som rekylen og lyden ved skarpskyting skjuler, legger den til, kan bare påvises nøyaktig ved tørrtrening.

• Hold blikket på kornet, rødpunktet eller trådkorset gjennom avtrekket og etter det, slik Deering anbefaler.
• Bland tørt og skarpt på banen: Johnston lar skytteren tørrtrene til ingenting beveger seg, så skyte en skarp patron omtrent hver sjette gang, og gjenta.
• Tørrtrening kan overdrives, advarer USAMU-veiledningen: ti minutter i begynnelsen, og høyst rundt tretti når skytingen din blir bedre.

Før tørrtrening hjemme: lad ut våpenet og kontroller det selv, ta ammunisjon og kuler ut av rommet, og rett munningen i en trygg retning; bland inn skarpe skudd bare på en bane, etter banens regler. Sjekk også produsentens bruksanvisning først: noen våpen må ikke tørrtrenes. Avtrekksteknikk har eksempler fra produsenter, og Trening hjemme luftgeværsiden.

Større og høyere våpen gjør skvettingen verre, skriver Deering. Et faktaark fra 4-H Shooting Sports om formfeil i pistolskyting, der mange av feilene handler om å forvente eller kjempe mot rekylen, sier at de ofte kommer av for få pauser, tretthet, grovkalibrede pistoler med kraftig rekyl før det grunnleggende er på plass, å skyte uten øye- og hørselsvern, og dårlig konsentrasjon.

• Ørene. Johnstons kur inkluderer svært godt hørselsvern; USAMU-veiledningen vil ha ørene beskyttet hele tiden, mot skade og mot munningssmellet og andre lyder som bryter konsentrasjonen. NIOSH, det amerikanske instituttet for yrkessikkerhet og helse, ber i sin veiledning for innendørs skytebaner arbeidstakere og skyttere bruke ørepropper og øreklokker sammen: i instituttets tester med politivåpen reduserte kombinasjonen støyens toppnivå med 44 dB i snitt, ørepropper alene med 24 dB og øreklokker med 26 dB.
• Selv en .22. Et .22 miniatyrgevær smeller høyt nok til å skade hørselen over tid, advarer CMPs Rimfire Sporter-veiledning, og den gjør ørepropper eller øreklokker obligatorisk for deltakerne på standplass.
• Kaliberet. Johnston anbefaler et lite kaliber med svak rekyl i et våpen som passer deg; Deering mye .22 LR, og så å jobbe seg opp igjen.
• Hvile. Stopp før du blir sliten.

Et match-luftgevær har ingen eller liten rekyl, sier ISSFs nasjonale trenerkurs for gevær, av Goran Maksimovic. Et fjærstempelvåpen er en annen sak: se Typer luftgevær.

Men forventning trenger ikke noe spark. I en videoleksjon for Shooting Sports USA beskriver Zins skytteren som ser siktene komme på linje og vil at skuddet skal gå nå: et rykk, sier han, men også en form for forventning. Med luftgevær eller luftpistol, se etter et trykk som får det travelt idet siktene roer seg, et blunk, en hånd som strammer seg, og tren det bort med våpenets innstilling for tørrtrening, der produsenten har en. For kruttvåpenskytteren foreslår 4-H-arket en luftpistol for å redusere forventningen om rekyl.

Ikke på ett sted: USAMU-veiledningen, som skriver om en avtrekksmetode den ikke anbefaler, sier at forventning «vanligvis fører til heeling av skuddet», med treff omtrent klokka ett, mens Schoch skriver at skudd preget av forventning nesten alltid går lavt til venstre for en høyrehendt skytter, idet pistolen dypper når grep og underarmer strammes. Et hulls plassering er et hint, ikke en diagnose; korreksjonsskjemaet for pistol tar retningene én etter én.

Selv mestere forventer skuddet: Zins sier at hvis han ikke gjorde det, ville han ha skutt fullt hus for lengst. Svaret hans er en skuddprosess. La en partner skrive ned alt du gjør for å skyte én tier, fra du legger våpenet på benken til det rekylerer; følg den så hver gang, og avbryt skuddet i presisjonsskyting så snart et trinn går galt. De fleste skuddene han avbryter, skriver han, stopper han før våpenet har satt seg i sikteområdet.

Schoch gir hodet ett ord for det siste øyeblikket: vent, mens du ser på siktene og trykker avtrekkeren svært langsomt bakover. Og regn med at det tar måneder, slik Johnston gjør.

Fortsett i mellomtiden å skyte skiver. Skannet i Shooter viser hver av dem hvor hvert hull er og hvor stor gruppen er; om det betyr at skvettingen avtar, avgjør du, og treneren din.

Hvordan vet jeg om jeg skvetter?

Trykk av på et kammer du tror er ladd, men som er tomt. Jeff Johnston, som skriver for NRA Family, har en hjelper som later som om han lader mens skytteren har øynene lukket; hopper våpenet til uten noe i det, var det skvetting. Et tørrklikk mens en venn eller en telefon ser på, viser det samme, med våpenet uladd og kontrollert og der produsenten tillater tørrtrening; skarpe og blinde patroner («ball and dummy»), der en trener lader skarpe patroner eller blindpatroner i tilfeldig rekkefølge, viser det ved skarpskyting. Gjennomfør Johnstons test og øvelsen med skarpe og blinde patroner på en bane, etter banens regler.

Er det dårlig å forvente rekylen?

Ja, når det flytter våpenet før kulen har forlatt løpet, noe det ofte gjør: menneskelige reaksjoner er for trege til å møte rekylen idet den kommer, skriver Paul Schoch i Shooting Illustrated, så vi spenner oss før den. La våpenet rekylere, og fortsett å sikte gjennom skuddet.

Hvorfor skvetter jeg med en .22?

Fordi skvetting er en vane, og rekylen bare en del av den. George Harris skriver i Shooting Illustrated at det skal få repetisjoner til for å bygge vanen, og at hvert skudd forsterker den. En .22 smeller likevel: CMPs Rimfire Sporter-veiledning sier at et .22-gevær er høyt nok til å gi hørselstap over tid. Og Brian Zins regner også det å ville at skuddet skal gå i samme øyeblikk som siktene kommer på linje, som forventning. Bruk godt hørselsvern, og tørrtren det bort.